Nære på.

I går hadde jeg den værste dagen i hele mitt liv. Nå tenker dere sikkert at jeg ikke fikk det som jeg ville eller at Endre var litt sur på meg. Men det var nok værre enn det. Jeg var så utrolig heldig med tanke på hva som kunne ha skjedd. Jeg våknet til en helt vanlig dag. Spiste frokost og tok livet med ro. Sjekket kontoen og så at det var nok peneger der til å handle. Jeg tok med meg telefon og lommebok, kom på inne i bilen at jeg hadde glemt nøkler. Typisk meg. Jeg gikk inn igjen å hentet dem. Så la jeg på vei mot Tingvoll. Da jeg kom til Lyngmo skjedde det som ikke skulle skje. Det var plutselig en katt på veien. Jeg så den ikke før jeg nesten traff den. I ren refleks svingte jeg jo unna. Det skulle jeg så absolutt ikke gjort. Jeg kom utenfor asfalt kanten og mistet kontrollen, jeg gorde det jeg kunne og i ett lite sekund kjenntes det ut som om jeg fikk kontroll igjen. Men den gang ei. Jeg havnet utenfor med høyre bakhjul igjen å denne gangen hadde jeg ikke sjans. Jeg kjennte at bilen for sidelengs tvers over veien. Etter det husker jeg bare dashbordet og mye risting i hele bilen. Det viser seg at jeg har snurret rundt ett par ganger, og "hoppa" bortover veien før jeg endte i grøfta. Jeg hadde heldigvis ikke vært rundt å taket med bilen. Men det vises på bilen at det var nære på det og. Jeg var sikker på at nå var det slutten for meg når jeg satt der. Jeg var sikker på at jeg hadde sett alle jeg var glade i for siste gang. Men jeg hadde rå flaks. Enste merke jeg har er etter bilbelte. Jeg er så sykt glad for at jeg hadde det på meg. Det var bilbeltet som reddet meg fra sykehuset. Ikke undervurder bilbelte folkens! Ellers har jeg blitt truffet av noe som var løst inne i bilen i pannen og bakhodet, og slått foten opp i en av pedalene. Utenom det er jeg nok bare veldig stiv. Jeg kjenner meg mørbanket i hele kroppen. Men det kunne gått så utrolig mye værre. Jeg har hatt sykt med flaks. Bilen er det nok værre med. Det er en bitteliten sjans for at vi kan klare å redde den. Jeg håper vi klarer det. For jeg har blitt så glad i bilen min (: I allefall etter dette. For jeg har faen meg en solid bil.

Takk Peder Erling og Johanne for at dere kom så raskt og for at dere var så rolige som dere var. Jeg hadde nok vært hysterisk om det ikke var for dere. Takk til min kjære Golf som er/var en så solid bil. Takk for livet mitt.

Love S.